På tirsdag passet jeg niesen min, Mari. Hun er blitt så stor og skjønn! Og så smiler hun og ler nesten hele tiden. Herlige ungen! Bildet under viser henne med en piggballdings i munnen. Hun krøp rundt på gulvet med den i munnen, som en liten hund! Hahahaha. <3
Igår var jeg i byen med Sindre. Vi kjøpte oss sko og spiste middag på Dickens. Bestilte noe Nachos-greier, mens Sindre bestilte Dickens-burgeren! Ingen av delene var noe spesielt godt, men burgeren var bedre enn nachosen! Vi skulle egentlig på BOCCA, men der var det selvfølgelig fullt :(
Etter en rask 45-minutters middagshvil, stakk vi på kino. Vi så to filmer; DUPLICITY og STATE OF PLAY. Begge filmene var helt greie. Orker ikke legge ut hva de handler om og sånn, men det går lett an å finne ut på filmweb.
Sååå, over til et helt annet tema; kjærlighetssorg.
Når jeg leser i blader, surfer på nettet eller hva enn, så er det alltid et tips som inkluderer iskrem. Personlig mener jeg at iskrem bare gjør vondt verre. Jeg blir kvalm av tanken på iskrem nå. Dette er nok forskjellig fra person til person, men jeg tror ikke at man blir bedre av å drukne sorgene i en boks med is.
Hva gjør jeg? Jo, jeg shopper som et helvete. Klær og sko gir meg en fantastisk følelse, men bare en liten periode. Men litt glede er vel bedre enn ingen glede? For meg er det bedre å drukne i klær...(som om jeg ikke gjorde det fra før av og...)
Mat hjelper ikke. Mat og snop gjør alt bare verre for meg. Jeg eier ikke matlyst lenger (utenom rett i sted når jeg fikk veldig lyst på biff, noe som selvfølgelig ikke er tilgjengelig). Ikke eier jeg krefter heller. Jeg gidder ingenting lenger, og det irriterer meg noe helt sinnsykt! Jeg vil ikke være en slappfisk som ikke gjør en dritt, men jeg klarer det bare ikke. Hver gang jeg prøver så tenker jeg for mye, og da går det gale.
Hva gjør du når du har kjærlighetssorg? (hvis du har hatt det da)
Så apatisk som jeg er, er det litt vanskelig for meg å få kjærlighetssorg, men uansett, skal prøve å komme med noen råd. ;)
SvarSlettDet beste er å prøve å ignorere det (trolig det jeg ville gjort), men det er jo lettere sagt enn gjort og dessuten varierer jo det veldig fra person til person hvorvidt det faktisk funker. Så det hjelper kanskje ikke så mye...
Enkelte føler seg bedre hvis de bytter sorgen ut med sinne og smeller løs på en sånn... ting... som jeg ikke husker hva heter. Hard puteting som boxere slår på.
Det hjelper ikke alltid å treffe personen hele tiden heller. For noen, ja, men ikke alle.
En annen ting som kan hjelpe er å finne en fast rutine å følge. Følg den uansett hva, om du så må tvinge deg selv til det.
Og hvis du tenker for mye... prøv å tenke på noe helt annet? xD Om du så må tenke "skilpadde skilpadde skilpadde skilpadde" konstant for at det skal fungere.
Dette er sikkert ikke de beste rådene som finnes (vedder på at noen gjør galt verre), men jaja.
Tusen takk for gode råd. Skal prøve å tenke på skilpadder hver gang jeg er alene. :) hihi. Du er knas, Marie ^^
SvarSlett<3