En kjølig kveld i desember 2006 var jeg på juleball sammen med mine venner. En venninne av meg kom sammen med en gutt fra hennes klasse. Han var sjarmerende, så sjarmerende at jeg ble helt mo i knærne. Jeg husker at jeg stirret på ham nesten hele kvelden, ville ikke se bort, ville ikke gå glipp av det fine smilet hans. Men det kom et kaldt gufs gjennom rommet. En jente så på ham med samme blikk som jeg gjorde...
Noen dager etter jul kom jeg til å tenke på denne gutten igjen, og jeg fikk msn-adressen hans. Der snakket vi i noen dager, før jeg bestemte meg for å be han med på fest. Han sa ja. Men det ble ikke noe av festen så vi gikk hjem til en venninne av meg sammen med hennes kjæreste. Gutten spilte piano, han var flink. Og vi så på film. Jeg husker ikke hvilken. Kanskje var det fordi jeg var for opptatt med å høre på gutten iPod, eller å lene hodet inntil skulderen hans.
Det gikk noen dager til. Vi møttes noen ganger til før jeg en dag ble med ham hjem. Vi lå nede ved sjøen og så på stjernene og hørte bølgene slå mot berget. Det var da han sa det; han likte meg. Men han hadde et problem. Han likte en annen også. Jeg kjente kroppen min ynke seg, men jeg var samtidig så glad at jeg bare måtte smile.
En dag ble han med meg hjem. Vi lekte blindebukk i mørket. Det endte med et kyss oppi en flyttekasse. Og når jeg sier ENDTE, så betyr det faktisk ENDTE i all sin bokstavelighet. Det skulle gå nesten 2 måneder før jeg fikk se ham igjen...
Jeg var stupforelsket i ham, så de 2 månedenene var helt jævlige. Jeg prøvde å trøste meg selv ved å si at jeg ikke kjente ham så godt, og at jeg kom til å få det bedre uten ham.
Jeg hadde akkurat sluttet å tenke på ham hvert sekund av dagen, da jeg plutselig møtte på ham igjen. Det var forferdelig, men samtidig så utrolig fint. Jeg var lykkelig den lille stunden vi tilbrakte sammen, men da vi sa farvel ble jeg knust igjen.
Meeen. Noen uker senere skulle jeg ha fest, og han skulle komme. Det var en fin kveld/natt, og vi sov i samme seng den natten (uten at noe skjedde).
Etter den dagen ble det enda flere fine dager. Mange fester og mange koselige stunder. Den 7.juni bestemte vi oss for å bli sammen, og etter den dagen gikk ting bare oppover..
Forholdet vårt varte frem til høsten 2008, da jeg var dum nok til å slå opp med denne fantastiske gutten. Det er noe jeg angrer bittert på i dag. Nå føler jeg for han akkurat hva jeg gjorde i begynnelsen, men denne gangen gjengjeldes ikke følelsene. Og det gjør noe helt grusomt vondt.
Finnes det et menneske, eller en maskin, som kan kontrollere tiden? Som kan ta meg med tilbake et halvt år, og la meg gjøre alt på nytt? Hvis du vet om et slikt menneske eller en slik maskin, så VÆR SÅ SNILL å si ifra til meg.
[insert broken heart here]
